Gili-øyene

"Velkommen til paradis" kan få stå som overskriften til dette blogginnlegget, men var også det en fremmed nordmann sa til oss da vi hoppet fra båten ned til den myke sanden på Gili Air. Han var den eneste nordmannen på øya og hadde vært der i 4 måneder. Dette, så vel som de senere inntrykkene vi fikk fra den lille øya bekreftet påstanden vi hadde lest i guide-boka: "it's hard to leave."

Gili Air er en av de fire små Gili-øyene, som ligger side om side utenfor den vulkanske øya Lombok (fortsatt i Indonesia, om det var uklart). Overgangen fra Bali, til dette fredfulle, sjarmerende stedet.. Vel, kontrasten var veldig stor. Fra storbyliv med påtrengende selgere, støyende trafikk og korrupte politimenn, til langstrakte, hvite strender, bungalower og krystallklart vann. Det tar ca. To timer å gå rundt Gili Air, og alt ligger så og si på stranda. Det finnes ikke motoriserte kjøretøy her, og derfor ingen veier andre enn sandstien som går parallelt med stranda, mellom bungalower, dykkerklubber og restauranter. I tillegg holder de lokale styr på det lille samfunnet sitt på egenhånd, uten noen ytterligere form for myndighet. Det hele resulterte i det roligste stedet noen av oss har vært på i hele vårt liv, eller med andre ord: akkurat det vi trengte.

Få strakser etter ankomst fant vi oss en gjeng med koselige bungalower ,så godt som på stranda, og la fra oss bagasjen. Allerede første dag bestemte halvparten av oss at vi skulle ta dykkerlappen. Det ble dermed til at Ole, Håkon, Jonas Ryen og meg selv (Julian) hadde hendene fulle i noen dager fremover. Mye av tiden gikk til Scuba-trening i basseng, lett teori og ikke minst fire fantastiske dykk. To dykk på 12 meter, og to på 18 meter. Vi møtte på skilpadder, skater, blekksprut og selvfølgelig Nemo. Allerede etter vårt første dykk i det fargerike landskapet var vi enige om at vi var på helt riktig sted for slike aktiviter. Eksamen måtte til slutt taes, men fortonet seg temmelig useriøs der vi satt sammen i baren utenfor dykkerklubben, med en øl i den ene hånda og pennen i den andre. Vi bestod. Mens vi holdt på med vårt, slappet resten av gjengen av rundt på øya, snorklet og dro på dagstur til Lombok for å kjøpe gitarer.

Hver kveld, etter en glødende solnedgang og eksotisk middag, slappet vi av på terassen utenfor bungalowen til sindre og jim. Det gikk i kortspill og gitarjamming, og de lokale som drev resorten ble som regel med. De planlagte to dagene vi skulle være her ble til tre. Og så fire. Vi kom oss til slutt av gårde etter 10 dager i paradis.

Etter Gili Air tok vi et par dager på Gili Trawangan, party-øya blant de fire, før vi bevegde oss videre vestover på kartet. Jonas Falck har nå forlatt oss, for å se sør-øst Asia på egenhånd, da han har dårligere tid enn oss andre. Vi ønsker han takk for turen og lykke til videre!

Indonesia - Kuta, Bali

Tirsdag den 29. dro vil til Brisbane for å ta flyet til Denpasar, hovedstaden på øya Bali. Vi hadde god tid før innsjekk, men der sa de at vi trengte utreisebillett fra Indonesia før vi kunne sette oss på flyet dit. Det kom brått på oss alle, og plutselig satt alle gutta og lette etter en gyldig utreisebillett på nettet. Vi fikk til slutt printet ut en bunke flybilletter til Kuala Lumpur, bare 10 minutter før absolutt siste innsjekk. Ja, vi var 10 minutter unna å drite oss ut skikkelig, men det gikk heldigvis bra, som det ofte gjør.

Det som møtte oss ved ankomst i Bali var en gjeng med vennlige lokale som bar bagasjen vår gjennom flyplassen for så å kreve penger for det. Alt skjedde veldig fort, og før vi visste ordet av det hadde alle gitt fra seg flere hundre tusen rupiah. Vi ante ikke om det var mye eller lite penger der og da, men innså på vei inn til byen at vi hadde vært temmelig naive. Heldigvis kompenserte vi med å presse inn alle 8 med bagasje i en bil med 6 seter. The backpacker way.

Første natt i Kuta, Bali, sov vi i et såkalt dorm room, som rommet 15 mennesker. I 3-etasjers køyesenger sovnet vi med et smil om munnen, for vi merket fort hvor annerledes dette var fra Australia. Vi fant oss så en hyggelig resort som lå mer sentralt. Dagene gikk videre til å prøve ut indonesiske matretter og nyte de backpackervennlige prisene. Likevel var høydepunktet da hele gjengen leide skutere og freste rundt i den travle byen. Litt småskummelt, men veldig gøy! Også har vi hengt med apekattene! Se bilder:)

Vi dro til Gili Air etter en uke i Kuta, tilhørende øygruppen Gili. Planen var å være rundt ved Gili i et par dager. Vel, vi er her fortsatt, etter over én uke i paradis. Det får bli et eget blogginnlegg. Følg med!