Nu skal vi åka Segway!

Surfers Paradise i 3 uker. Hvem sin idé det var, vet jeg ikke. I løpet av en uke var vi lei av stranda. Etter 2 uker var det ikke noe gøy å dra på byen lenger. Den tredje uka har vi hatt mye regn og vind, og har sikkert sett 20 filmer. Nå sitter vi på flyplassen i Brisbane og venter på flyet til Bali, Indonesia.

Jeg overdriver litt, vi har ikke hatt det så grusomt egentlig. Selv om vi måtte takle litt vær den siste uka, klarte vi å more oss, slik vi kan best. Håkons 20-årsdag må nevnes, som vi feiret på sjenerøst vis. Backpacker-tilstanden glemte vi litt den dagen, og drakk champagne og spiste sushi.

Alikevel, spør du hvem som helst av gutta, hva som var høydepunktet i Surfers Paradise, vil du mest sannsynelig få samme svar: Segway Safari. 50 minutter på Segway i en dyrepark er ca. 50 ganger morsommere enn det høres ut som. Vi så kengeruer, koalabjørner, krokodiller og dingoer, og folk stirret fascinert på oss hver gang vi rullet forbi. Alle bør prøve en Segway, bare ikke glem å ha på hjelm!

Nå er vi ferdige med Australia, og jeg tror alle er like klare for Asia. Vi gleder oss til billigere mat og moro. Neste gang blogger vi fra Bali!

Surfers Paradise

Da var vi omsider i Surfers Paradise, hvor vi har husly ut australiaoppholdet. Det vil si totalt 19 dager. Her på Santana Resort er vi delt i to grupper, 4 i hver leilighet; Falck, Magne, Jimmern og Ole på ett, og Håkon, Sindre, Ryen og meg selv på det andre. Vi har hittil tilbrakt mest tid på resorten og fylt opp kjøleskapene. Gåavstandene her er lange, og storhandlene har derfor krevd mye tid og krefter. Og penger. Vi er likevel overbeviste om at 2litersdunker med appelsinjuice er the backpacker way.

Vi begynner forøvrig å innse at selve stedet, Surfers Paradise, ikke er the backpacker way. Alt koster penger. Stedet er visstnok kjent for sine store og fremragende "Theme Parks" og man kan lett svi av noen hundre dollar på å speide etter hval. Vi dropper selvfølgelig å bruke penger på slikt, men enkelte ting, som inngangspenger til utesteder og dyr transport kommer vi ikke like lett unna. Så hva kan vi gjøre her, uten å bruke altfor mye av våre kjærlige, oppsparte penger? Her er en liste, basert på 2 dagers erfaring:

- Ta heis - høye hoteller i nærheten tilbyr hurtiggående heiser med utsikt. Uvisst om dette koster noe eller ikke.
- Bade - i basseng eller sjø. I følge skilt må man passe seg for "Marine Stingers". Ingen av oss vet hva "Marine Stingers" er.
- Jogge - Plettfri asfalt gjør det fristende å ta seg en joggetur, men varmen tatt i betrakting, er jogging kun mulig på natten.
- Fugletitting - Se bilde!
- McDonalds - Gode burgere til en billig penge, kun 20 minutter unna.
- Komme med nedlatende, satkastiske kommentarer om Surfers Paradise og innbyggerene her, men likevel smile når vi tenker over at det fortsatt er vinter i Norge.

Der Byron Bay var backpackere, surfer dudes og øde, endeløse strender, er Surfers Paradise singletkledde, solbrune gutter på steroider, gamle menn med unge, lettkledde jenter med silikonpupper og skyhøye hoteller omgitt av lysende palmer. Selv om vi kanskje angrer litt på at vi blir her så lenge (jeg vet du sa det pappa, hilsen Ryen), så tar alle gutta det med godt humør. Vi er fortsatt en gjeng med gode kompiser midlertidig bosatt på andre siden av kloden, i et av verdens varmeste land. Vi er fullt klar over at vi er en gruppe originaler, og vi kjeder oss ikke når noen hele tiden finner på noe fullstendig idiotisk men likevel morsomt. Vi skal nok klare å oppdrive noen gode historier, selv her i Surfers Paradise. Gleder meg forøvrig til Ryen og Håkons Bolognaise i kveld.

Nimbin/ Byron Bay

Herfra gikk turen tilbake til Sydney. Vi hadde hørt at Byron Bay, en liten surferlandsby et godt stykke nordover, var et uunværlig stopp for alle backpackere. Dette innebar en togtur på 12 timer, med 2 påfølgende i buss. Og vi måtte via Sydney. Stress. Nok en gang skurret planen, og ved ankomst i Byron Bay, kl 6 om morgenrn, sto vi nok engang igjen uten husly. Nå var gode råd dyre. I guideboken vi hadde forhånden ble det spesifisert at det er sjanseløst å få rom i Byron i Januar hvis ikke du har forhåndsbestillt. Men der sto vi altså. Løsningen ble en "bungalow" i en hippielandsby 80km vest. Problemet var så hvordan man kom seg dit, ingen busser gikk og taxiprisene er norske. Løsningen åpenbarte seg i en hjelpsom surfer med minivan, som var villig til å gi 8 nordmenn skyss for den nette sum av 140 dollar. The backpacker way.

Turen til hippelandsbyen, Nimbin, gikk smertefritt. Da vi kom frem ble vi møtt av noe helt annet enn den livlige hippielandsbyen beskrevet i guideboken. Nemlig ingenting. Med unntak av en fantastisk stjernehimmel, syntes ikke Nimbin å ha annet å by på enn fortau og en ensom gatelykt. Ved hjelp av mi svisende skilt og lommelykter fant vi til slutt frem til stedet vi skulle bo. Scenen som møtte oss her var noe av en annen verden. Rainbow Reatreat var en ansamling falleferdige trehytter med blikktak. På kjøleskapet i resepsjonen hang det en "wanted-poster" hvor en mann kalt Joshua var ettersøkt. Plakaten, så vel som resepsjonisten oppfordret oss til å fange han hvis vi så ham. Prisen var til en forandring lav, men nå fikk vi for alvor merke på kroppen at det var en klar sammenheng mellom pris og kval itet. Det var ingen aircondition for og si det slik. Så satt vi der da, med hver vår pils og prøvde å finne ut av hvem som skyldte hvem penger, mens innsekter hoppet i ansiktene våre og pinnsvin ruslet forbi. Det ble til at vi pakket oss godt inn og la oss tidlig. Dagen etter diskuterte vi hvor mange edderkopper vi hadde svelget i løpet av natten og bevegde oss omsider mot bussen til Byron Bay.

Nå er vi godt innlosjert i Byron, på et hostell som passer bedre med våre behov. Alle gutta er enige i at det er slik vi bør ha det. Endeløst med strender, glade mennesker, god kebab, billig pils, gratis magebrett og strålende sol.

Blue Mountains

Turen gikk deretter til Blue Mountains, som ligger noen timer utenfor Sydney. Her bodde vi i den lille landsbyen Katoomba. Denne gangen klarte vi å ordne rom på forhånd, og hostellet vi bodde på var som skapt for backpackere. Alle gutta var innstilt på å gå tur i fjellet, og vi valgte en rute der vi kunne få sett mest mulig på kortest mulig tid. Vi nøt en spektakulær utsikt over den massive regnskogen og fjellkjedene som omringet den. Deretter bar det ned i selve skogen, før 1300 trappetrinn ventet oss. Vi sov godt den natten.

På siste bilde kan dere forøvrig se maskotten vår, Ludvig. Her poserer han foran Three Sisters, en heftig fjellformasjon.

Sydney/ nyttårsaften

Da var det endelig tid for litt blogging. Som backpackere har vi allerede vært en del rundt omkring og opplevd mye moro. Vi kicket hele turen igang med en uforglemmelig nyttårsaften i Sydney. Vi rakk så vidt å se fyrverkeriet fra intet mindre enn Royal Botanic Gardens, og fortsatte feiringen til langt ut på natt. Jetlaggen vår gjorde at vi kunne holde ut lenge. Selv om oppholdet i Sydney var helt supert, fikk det en skyggeside da vi fant ut at vi hadde bestilt hostellrom for feil år. Jakten på nytt husly ble et styr uten like, men etter mange timers leting fant vi til slutt rom. Dette har forøvrig vist seg å være et karakteristisk trekk ved gjengen vår; kollektive avgjørelser kan føre til dårlige eller ingen avgjørelser. Som for eksempel å bestille hostellrom for 2014.