Nimbin/ Byron Bay

Herfra gikk turen tilbake til Sydney. Vi hadde hørt at Byron Bay, en liten surferlandsby et godt stykke nordover, var et uunværlig stopp for alle backpackere. Dette innebar en togtur på 12 timer, med 2 påfølgende i buss. Og vi måtte via Sydney. Stress. Nok en gang skurret planen, og ved ankomst i Byron Bay, kl 6 om morgenrn, sto vi nok engang igjen uten husly. Nå var gode råd dyre. I guideboken vi hadde forhånden ble det spesifisert at det er sjanseløst å få rom i Byron i Januar hvis ikke du har forhåndsbestillt. Men der sto vi altså. Løsningen ble en "bungalow" i en hippielandsby 80km vest. Problemet var så hvordan man kom seg dit, ingen busser gikk og taxiprisene er norske. Løsningen åpenbarte seg i en hjelpsom surfer med minivan, som var villig til å gi 8 nordmenn skyss for den nette sum av 140 dollar. The backpacker way.

Turen til hippelandsbyen, Nimbin, gikk smertefritt. Da vi kom frem ble vi møtt av noe helt annet enn den livlige hippielandsbyen beskrevet i guideboken. Nemlig ingenting. Med unntak av en fantastisk stjernehimmel, syntes ikke Nimbin å ha annet å by på enn fortau og en ensom gatelykt. Ved hjelp av mi svisende skilt og lommelykter fant vi til slutt frem til stedet vi skulle bo. Scenen som møtte oss her var noe av en annen verden. Rainbow Reatreat var en ansamling falleferdige trehytter med blikktak. På kjøleskapet i resepsjonen hang det en "wanted-poster" hvor en mann kalt Joshua var ettersøkt. Plakaten, så vel som resepsjonisten oppfordret oss til å fange han hvis vi så ham. Prisen var til en forandring lav, men nå fikk vi for alvor merke på kroppen at det var en klar sammenheng mellom pris og kval itet. Det var ingen aircondition for og si det slik. Så satt vi der da, med hver vår pils og prøvde å finne ut av hvem som skyldte hvem penger, mens innsekter hoppet i ansiktene våre og pinnsvin ruslet forbi. Det ble til at vi pakket oss godt inn og la oss tidlig. Dagen etter diskuterte vi hvor mange edderkopper vi hadde svelget i løpet av natten og bevegde oss omsider mot bussen til Byron Bay.

Nå er vi godt innlosjert i Byron, på et hostell som passer bedre med våre behov. Alle gutta er enige i at det er slik vi bør ha det. Endeløst med strender, glade mennesker, god kebab, billig pils, gratis magebrett og strålende sol.